Kjærlighet og følelser som motvekt mot opplysningstiden strenge fornuftskrav
Under opplysningstiden på 1700-tallet hadde fornuft vært viktig. Både innenfor filosofi, kunst, vitenskap og litteratur var rasjonalitet et viktig ideal. Rasjonalitet er troen på fornuften. I motsetning til dette idealet ble mennesker mer opptatt at de sidene man ikke kunne forklare under romantikken. William Blake er en dikter fra romantikken som går til angrep på rasjonalitet i diktet «Til rasjonalisten». (Diktet kan du se til høyre). Opplysningstenkerne som for eksempel Voltaire blir her framstilt som motstandere av ham. Han mente at hvis mennesker la vekt på det åndelige ville det bli et bedre samfunn der alle mennesker har en viktig plass. Det var flere poeter enn William Blake som reagerte på vektleggingen under opplysningstiden. Blake var overbevist om at det fantes en sammenheng mellom den overdrevne troen på fornuft og rasjonalitet og undertrykkelse og sosial nød som fantes på etter den industrielle revolusjon.
Til rasjonalisten
Driv bare på, Voltaire, Rousseau,
driv gjøn, kast sand mot himmelens vind.
Den farer i vårt syn, og da
vil selv den spotske sjel bli blind.
Hvert sandkorn blir en smykkesten,
Gudslyset gjør den ren og klar
den blender spotske blikk men vil
spre lys i Israels fotefar
Atomene til Demokrit
og Newtons lyspartikler er
kun sand på Rødehavets bredd
hvor stråler hele Israels hær
William Blake, 1803. Oversatt av Geir Uthaug, 1984